Bokstaven B var her: Thore Brastein på besøk hos BK

Han skulle egentlig bli interiørarkitekt

Thore hadde planene klare som ung. Han kom faktisk inn på interiørarkitekt-studiet i København. Men familien dro ham en annen vei. Morfaren, som var daglig leder i lokalavisa i Larvik, mente sammen med moren at typografi var tingen. Så det ble realskole, ett år på grafisk skole i Fredrikstad og læretid på Østlandsposten i Larvik.

Der ble han i rundt 15 år. Han lærte faget fra bunnen, i en tid da tekst ble satt i bly, linje for linje, og avisene gikk på rull. Etter Østlandsposten gikk veien videre til Servicetrykkeriet, før han i 1982 startet for seg selv. Det som begynte som et enkeltmannsforetak ble aksjeselskap i 1986, og rundt 1990 sto det nye bygget i Hinderveien klart.

Fra blysats til digital hverdag

Da Thore gikk rundt i produksjonen nå, så han maskiner og systemer som gjør på minutter det som før tok dager. I samtalen kom han stadig tilbake til hvor mye av det gamle håndverket som er automatisert, og hvor mye bransjen har endret seg.

– Det er nesten rart at det er behov for folk i det hele tatt. Men så tenker jeg at det er fordi det har blitt mye mer å gjøre, ikke mindre, sier Thore Brastein.

Den observasjonen sitter. Bransjen har endret seg fra blysats og film til digitale arbeidsflyter, CTP og nettbasert kommunikasjon, og i dag utforsker BK også nye verktøy som AI. Men poenget til Thore står seg: Håndverket forandrer seg, mens behovet for fagfolk som tar ansvar for kvaliteten består.

Kvalitet som arbeidsmåte

Det er nå over 40 år siden Thore startet BK. I 1994 kjøpte selskapet Vestfold Grafiske, og veksten skjøt fart. Samtidig var ikke veksten uten risiko. Thore er ærlig på at flytting, bygg og investeringer kunne kjennes store i etterkant, og at han kanskje tok mer risiko enn han forsto der og da.

Når Thore snakker om de første årene, kommer ett ord stadig tilbake: kvalitet. Det er ikke et markedsføringsord for ham, men noe han lærte ved trykkpressen. Jobben måtte gjøres ordentlig, ellers var den ikke ferdig.

Jotun ble en viktig kunde og et godt eksempel på hva den holdningen betydde i praksis. Thore forteller at han fikk god opplæring gjennom arbeidet med Jotun, og at fargekortene BK leverte var kritiske produkter for en stor kunde.

– Jotun krever veldig mye, og det er klart, de er jo en stor kunde, og jeg har jo vært en liten leverandør til dem, sier Brastein.

‍

En bedrift som ikke snudde ryggen til utviklingen

BK på 1990-tallet var en bedrift som ville fremover. Selskapet ga ut sitt eget kundemagasin, Grafisk Meny, fikk oppdraget med grafisk profil til Sandefjords byjubileum og investerte i moderne trykkmaskiner. I 1997 ble BK profilert i bransjemagasinet GRAFISK med overskriften «Vi snur ikke ryggen til utviklingen».

Den setningen passer godt på Thores historie. Han kom fra bly, remser, film, montasje og platearbeid, men fulgte bransjen gjennom store teknologiske skifter. Og han følger fortsatt med. Han bruker verktøyene han trenger, og ser at utviklingen fortsetter å flytte arbeidet videre.

Tre generasjoner BK i samme rom

Det ble tatt et bilde av Thore sammen med Ingar Jansen og Anders Årstein Hansen. Grunnleggeren, eieren som tok over og bygde videre, og konsernsjefen som skal lede BK inn i neste fase med kontorer i både Sandefjord og Trondheim.
‍

‍

Det Thore tok med seg videre

Thore har trappet ned for lenge siden, men engasjementet for bransjen er der fortsatt. Det engasjementet er ikke nytt. Gjennom årene var han i flere år styreleder i Grafiske Bedrifters Landsforening (GBL) avdeling Vestfold og Telemark, og satt samtidig i sentralstyret for organisasjonen nasjonalt. Han var også engasjert i Avisenes Landsforening. Han har med andre ord ikke bare drevet bedrift, han har vært med på å bygge bransjen rundt seg.

Utenfor faget har han vært leder i Civitan på Europa-nivå og satt i styret i Nord-Amerika i to år. Han snakker fortsatt med tydelig interesse om grafisk industri, rekruttering og hva som skal til for at faget skal være relevant for nye generasjoner.

Han hadde klare meninger om nettopp rekruttering. Snittalderen i bransjen er høy, og han mener bransjen må gjøre seg attraktiv for yngre mennesker. Hvis bransjen blir oppfattet som «for gubber», blir det vanskelig å få nye folk inn.

Besøket ble en hyggelig dag. Det er ikke ofte man får sitte sammen med personen som startet det hele, høre historiene rett fra kilden og se at noen av tankene fra 1982 fortsatt er gyldige i 2026.

Takk for at du kom innom, Thore. Du er alltid velkommen tilbake.

‍